Handyman...

Siden jeg er alenemamma så må man lære seg til fikse det meste selv, om det er sying eller noe som må skrus sammen eller henges opp. Så lenge det ikke handler om bil og elektronikk, så er jeg ganske så selvhjulpen. Det elektriske tar heldigvis min far en hånd om. Så han har vært til stor hjelp med flere stikkontakter og ledninger som skulle flyttes og byttes ut pga flyttinga i sommer!

Men jeg har en tanke om at min sønn må bli en Handyman... Så han kan hjelpe til med det som finnes av oppgaver der vi må bruke verktøy. Han synes det er stor stas å hjelpe til med de litt typiske "mannetingene." Dette er helt bevisst fra min side... Hehe... Da har jeg en som kan hjelpe meg med alt jeg ikke synes er morsomt å gjøre bare han vokser til og blir større...

Og han har flere ganger sagt til meg; "når jeg blir voksen mamma skal jeg kjøpe meg hus og bil så kan du få bo sammen med meg... Da kan jeg kjøre deg rundt dit du vil og vi skal ha en hvit racerbil!"
Oi, oi... Kjenner jeg nesten blir litt redd ved tanken :-)


Lillegutt er virkelig mannen i huset og han har stor omsorg for mamsen. Han liker å vite at jeg har det bra. Han er bekymret når han vet jeg er alene hjemme. Hvordan kan jeg klare meg når han ikke er der??? Det er en av hans store spørsmål!!
Så jeg prøver så godt jeg kan å forklare at det faktisk er ganske deilig å slappe av alene innimellom, samtidig som jeg også må forsikre han om at jeg savner han... :-) Den balansegangen er ikke bare enkel altså!!

Å slå inn spikre og skru med drill er allerede ervervede ferdigheter :-)

Her sammen med mormor på hytta da verandagulv skulle skrues..

Å montere "flatpakke" er han også godt i gang med å mestre :-)

Her er lillegutt sammen med morfar, onkel og kusine...

Så dere ser; en handyman er i ferd med å bli oppdratt :-) :-)