Halloweenfest!!

Da rakk jeg heldigvis å få heksehatt og kurv ferdig til halloweenfesten!!
Vi fikk servert deilig kjøttsuppe og skravlet og kosa oss mens ungene lekte og spiste snop.
Jeg klarte å unngå at lillegutt ble med på runde. Heldigvis var det flere barn som ikke skulle ut å gå, så det hjalp.
Han fikk vært innom morfar og mormor og ringt på der, og var egentlig fornøyd med det!

Heksehatten var viktig... 

Dagens fangst!

Mamsens poncho ble fin heksekappe...

Knask eller knep!!

Endelig en hyttehelg igjen...

Nå har vi endelig fått vært en tur på hytta igjen. Denne gang sammen med mormor og morfar.
Det har vært jobbing med ny båtbrygge, så lillegutt har fått trent mer på målet om å bli en "handymann"
Det skulle borres hull i steiner som skal være søkken for den nye brygga. Spennende med maskiner som bråker og durer :-)

Været har vært så som så, men på hytta er høstens ulende vinder og regnet som slår mot vinduene bare sjarmerende!
Rart det egentlig, hvor mye mer stas det er med regn og vind der enn hjemme... Vi har i hvertfall fått vært endel ute. Det trengte vi etter en måned med sykdom... 
Jeg lar bildene tale for seg...

Moro å kaste steiner og lage skikkelige plask...

Det er ikke verst å få plaske i vann selv heller...

Det ble vått, og vindfullt. Mormor og morfar synes det var litt greit å stå i le for vinden...

Etter turen var det veldig godt å komme tilbake til hytta!! 

                                  

Ha en strålende uke!!

Luer er alltid kjekt...

Nå har jeg fått sving på strikkepinnene igjen, og nå er det en lue som er i produksjon. Kanskje noen snille og greie får en slik under juletreet?? Hvem vet, og den som er snill og grei får svaret :-)

Jeg fikk en oppskrift på baggy lue av min mor som jeg hadde lyst til å prøve. Den skal strikkes i vrangbordstrikk: 2 rett og 2 vrang, fram og tilbake. Sys sammen oppleggskant mot fellekant, og denne sømmen blir midt bak. I toppen skulle den bare tråkles sammen og strammes til. jeg brukte babyull da det var det jeg fant i restekurven og strikket på pinne 5,5 med dobbel tråd. Jeg er ikke helt fornøyd. Synes luen ble litt "klumpete," og siden den er i vrangbordstrikk så trekker den seg sammen en god del. Jeg heklet også en rosa blomst å festa på for å pynte den opp litt mer. Den gjorde sitt til at lua ser finere ut. Nå gjenstår det bare å finne et passe stort hode som kan prøve ut lua og si sin mening om den. Kan hende jeg finner på noen endringer og lager flere... Tiden vil vise...

Handyman...

Siden jeg er alenemamma så må man lære seg til fikse det meste selv, om det er sying eller noe som må skrus sammen eller henges opp. Så lenge det ikke handler om bil og elektronikk, så er jeg ganske så selvhjulpen. Det elektriske tar heldigvis min far en hånd om. Så han har vært til stor hjelp med flere stikkontakter og ledninger som skulle flyttes og byttes ut pga flyttinga i sommer!

Men jeg har en tanke om at min sønn må bli en Handyman... Så han kan hjelpe til med det som finnes av oppgaver der vi må bruke verktøy. Han synes det er stor stas å hjelpe til med de litt typiske "mannetingene." Dette er helt bevisst fra min side... Hehe... Da har jeg en som kan hjelpe meg med alt jeg ikke synes er morsomt å gjøre bare han vokser til og blir større...

Og han har flere ganger sagt til meg; "når jeg blir voksen mamma skal jeg kjøpe meg hus og bil så kan du få bo sammen med meg... Da kan jeg kjøre deg rundt dit du vil og vi skal ha en hvit racerbil!"
Oi, oi... Kjenner jeg nesten blir litt redd ved tanken :-)


Lillegutt er virkelig mannen i huset og han har stor omsorg for mamsen. Han liker å vite at jeg har det bra. Han er bekymret når han vet jeg er alene hjemme. Hvordan kan jeg klare meg når han ikke er der??? Det er en av hans store spørsmål!!
Så jeg prøver så godt jeg kan å forklare at det faktisk er ganske deilig å slappe av alene innimellom, samtidig som jeg også må forsikre han om at jeg savner han... :-) Den balansegangen er ikke bare enkel altså!!

Å slå inn spikre og skru med drill er allerede ervervede ferdigheter :-)

Her sammen med mormor på hytta da verandagulv skulle skrues..

Å montere "flatpakke" er han også godt i gang med å mestre :-)

Her er lillegutt sammen med morfar, onkel og kusine...

Så dere ser; en handyman er i ferd med å bli oppdratt :-) :-)

Da er strikkepinnene tatt frem igjen...

Nå er det er bare å henge i...
Kusina mi venter tvillinger og har termin i februar, og vi håper alle sammen at de i hvertfall holder seg inni magen til etter nyttår.
Jeg kjenner meg som "lissomtante" og det skal bli spennende med disse små. Min lillegutt har så langt vært eneste gutt i flokken av søskenbarn og tremenninger som bor i nærheten av oss, så hos oss er det stas at det kommer to gutter på en gang!
Jeg har planer om å strikke ullbodyer + diverse småting til disse to små nurkene.  Jeg tenkte å strikke i nøytrale farger (beige, brunt og offwhite). Men siden det er gutter som kommer måtte jeg bare ta med litt lyseblått :-)

Fant oppskriften i en strikkebok som kom i posten for ikke lenge siden. Den heter "Strikkelyst" og er skrevet av Lilly Secilie Brandal og Bente Myhrer...



Litt morsomt å strikke igjen, for det er det leeeenge siden jeg har sysslet med!!
i tillegg skal jeg lage noen småting, men det får bli en hemmelighet inntil videre :-)

Bildet er ikke så veldig bra, siden jeg fortograferte fra boka. men det gir et inntrykk av hvordan de blir. Mønstret er enkelt slik jeg liker det, samt at det er knappestolpe bak på ryggen + knapper nederst. Må være litt praktisk også :-)

Jeg har valgt helt andre farger enn det som sto i boka. Hvitt på små babyer er fint, men erfaringsmessig ikke praktisk til hverdags...

Morsomt å strikke denne, da man starter med å strikke oppe ved halsen og avlsutter  ved beina... :-) håper resultatet blir bra !!!

Her får man et lite inntrykk av hvordan den vil se ut!!

Blir litt blassere i fargene på bildet enn den er i virkeligheten!!

Ha nok en solfylt dag!!

Amigurumi...

Det er små nusselige figurer med ansikt på...
Jeg har prøvd meg på en grønn kanin med gule ører og haleknopp.
De skal være fargerike!!
Disse skal jeg lage flere av... Vet om noen som skal få sin egen lille "venn"
Lillegutt er i hvertfall glad i sin lille kanin som mamma har hekla til han :-)

Han pleier å ha den i den lille stolen han sitter i når han ser TV. Jeg hadde tatt den vekk derfra for å ta bilde av den og da fant han den på kjøkkenent i dag tidlig.
Han har lurt litt på hvordan den kunne havne dit heeeelt av seg selv... :-)

Så, jeg måtte til slutt innrømme at det var jeg som hadde tatt den med på kjøkkenet for å ta bilde, og ikke hadde lagt den tilbake på plassen...
Så på et kort øyeblikk klarte jeg å ødelegge hans illusjon og spenning om hvordan en leke kan flytte seg selv... 

Huff... Dette var ikke et bra bilde, men det får gå bra...

Figuren er ca 8-10 cm høy!!!

Det er vist hele poenget med Amigurumi... De skal være små og fantasifulle!!

Ha en fantasifylt dag!!!

Hekla lue type "baggy"

Nå har jeg fått prøvd meg på prototypen på en "baggy" hekla lue. Den ble i striper, svart, turkis og offwhite... Brukte tykt garn, så det er en varm og god lue...
Kunne nok med fordel ha brukt en større heklenål. Brukte 4.5, tenker kanskje 5.5 hadde vært mer egnet...
Lillegutt har forelsket seg litt i lua. han syns den er kul, men den er dessverre litt for stor for han. Har noen litt større barn som skal få prøve den ut for å se på passform og om den ble litt for stiv...
Brukte ikke oppskrift så derfor blir det nok noen luer og utprøvinger på garn før jeg synes det blir helt perfekt!! :-)

Som sagt er den for stor for prøvehodet her, men jeg tror den skal ligge sånn nogenlunde fint på et større hode...

Ha en god og varm dag i solen!!

Adventstiden nærmer seg.

Jeg er av de som liker å begynne i god tid. Så julegavelista er jeg godt i gang med. Julekort har jeg bare begynt å tenke på enda, men jeg pleier å lage selv. Kjenner at jeg i år kanskje skal ta den lette varianten med ferdig tekst på, så slipper jeg å sitte å skrive så mye på de. Hadde tenkt å drøye den jobben litt. Så mye annet jeg har lyst til å gjøre først!!

Litt julepynt må også lages. Nå driver jeg og hekler noen nisser som jeg tenkte skulle få stå ute ved inngangen sammen med lykta og noe annet stæsj som står der. Jeg har overbygd inngangsparti og slipper derfor å tenke på at det kommer masse regn og snø inn på det som står der.

Synes disse luenissene er så søte!!!

Disse er veldig morsomme å hekle og går ganske fort!!

Hvis skapertrangen fortsetter som nå, så vil kanskje noen av disse havne under et juletre eller to også...

Men det vil tiden vise, og man kan ikke snakke for høyt om slike ting :-)

Bruker samme oppskrift på begge størrelsene, men på de største bruker jeg dobbel tråd og kraftigere nål...

Oppskriften er kjøpt på nett!

                        http://www.knittingroom.no/butik/default.asp?


Ha en fin kveld!!!

En blå Mandag...

Her i huset har sykdom vært kraftig tilstede hele Oktober måned. Det startet med at mamsen fikk lungebetennelse og måtte ha to antibiotikakurer for å ta knekken på den, og da jeg ble bedre ble det lillegutt sin tur...
Og det skal sies at før sykdommen rammet var det uhell som var tilstedeværende. Da var det nemmelig to fredager på rad til legen for å sy i panna til lillegutt. Samme såret til og med...

Nå er altså lillegutt igang med sin andre antibiotika kur, først for halsbetennelse så luftveisinfeksjon. Å i helgen fikk han også omgangssyke eller en litt kraftigere reaksjon på antibiotika. I hvertfall spyes det og rennes det på do i et kjør!!

Jeg kjenner det er nok nå!
Siden alle "sykebarndagene" ligger på meg føler jeg at jeg til tider blir litt mye borte fra jobb. Jeg er av den typen som ikke liker å være borte, ikke fordi jeg tror at de andre ikke klarer seg uten meg!! Nei, det er heller gammel oppdragelse som slår inn... Man skal ikke være hjemme for små ting. Selv om det må sies at det ikke er småting som har holdt meg borte nå...

Ettersom lillegutt har vært mye syk, så krangler jeg meg selv på jobb selv om jeg er småsyk. Og dermed slår det noen ganger til at man ikke blir småsyk lenger.
Dette var ikke ment til å være et sutre innlegg, men jeg kjenner frustrasjonene boble innvendig. Jeg er ikke særlig tålmodig når det gjelder sykdom...

Uansett; vi er ihvertfall hjemme i dag og koser oss med TV og diverse aktiviteter. Og lillegutt tegnet en tegning som beskriver hvordan jeg føler det i dag..... en BLÅ MANDAG

Men for han var det Sabeltann ute på det åpne havet... :-)

Men sånn er det vel med kunst; man kan tolke det som man vil og det forandrer seg med humør og dagsform???

Ha en solfylt dag!!!

En fordel da; jeg får hekla litt :-)

Kreative øyeblikk...

Det er ikke bare mamsen i huset som har kreative øyeblikk.
Lillegutt liker også å få utfolde seg med malepensel og fargeblyanter m.m. Han pleier å lage noe til besteforeldrene og noen andre nære og kjære til jul. I fjor fikk de krus som han hadde dekorert... Vi kan ikke legge ut bilder av det han lager i år. Men når gavene er åpnet og ikke en hemmelighet lenger så kanskje det kommer noen bilder...  
Han har en tendens til å storprodusere når han først setter igang, så da har vi huset fullt en stund. Oftest er det mamma som får den store glede av "kunstverkene."

Og konsentrasjonen er det ingenting i veien med...

Jeg synes det er viktig at barn får utfolde seg kreativt. Det er godt med andre kanaler å få ut ting på etter en lang dag i barnehagen. Vi trenger ro begge to da. I tillegg er det kjempehyggelig å gjøre noe kreativt sammen :-)

Særlig nå når vi er i den mørke årstiden, så blir det ikke til at vi kommer oss ut på ettermiddagen. Da er dette gode alternativer. I tillegg blir i hvertfall jeg i veldig godt humør når jeg får slike fargerike "kunstverk."

Nå har jeg også gått til innkjøp av en ramme slik at de skal få glass og ramme på seg og bli utstilt i heimen en stund. Viktig for kunstneren å få anerkjennelse og se at mamsen setter pris på det han lager!!!!

Ha en flott Søndag ute i solen som nå titter fram!!

Jeg har en gutt som har spydd i natt så vi får nok tilbringe nok en "deilig" dag inne...

Fiasko...

Som jeg nevnte i et innlegg tidligere så er ikke baking min greie...
Jeg klarer alltid å få til såkalte "vrak". Kakene ser ikke ut, men for all del, de gangene jeg absolutt må (stort sett til bursdager) så baker jeg likevel kaker. For smaken er det ikke noe feil med om man får si det selv :-)

Da lillegutt (som egentlig begynner å bli en stor gutt...) fylte 3 år lovte jeg at han skulle få sjørøverskipsjokoladekake.
Jeg velger alltid de lettvinte løsningene når det skal stekes og bakes, så jeg kjøpte langpannekakemiks fra Toro :-o. Noen vil vel rive seg i håret av denne avsløringen, men det var i hvertfall det valget jeg tok. Kaken ble luftig og fin. Og den fikk stå til dagen etterpå før jeg gikk i gang med å skjære til bitene. De ble stablet og "limt" sammen med kjøpt glasurmix... Kaken ble høy og flott. Og jeg var litt stolt et øyeblikk. Kreativiteten til pynting slapp jeg å tenke på da det sto ganske så utførlig hvordan man kunne gjøre det.

Sabeltannfigurer ble kjøpt og papir ble brent. Gullpenger ble kjøpt. Grønn gele fikk litt blå cacas farge i seg for at den skulle bli "sjøgrønn." Rund iskjeks og melkerull ble til kanoner. Alt så helt fint ut. Helt til kaka delte seg i to bare et par timer før gjestene skulle komme... Hele akterenden sklei ut og kaka så ut som selveste Titanic...

Da var det bare å berge stumpene og lime sammen med glasur. Så akterenden falt litt sammen og ble mye lavere enn den skulle etc...

Så konklusjonen min er at neste gang det blir bursdag lager vi ikke så kompliserte ting... :-) (Men dette har jeg glemt til neste bursdag likevel så... )

Hiv o'hoi.......

Halloween...

Grøss og gru...
Nå nærmer det seg allehelgensdag igjen.
Egentlig er jeg ikke stooor fan av dette konseptet. Mener helt ærlig det er noe tull. Kommersielt innført tradisjon for at handelstanden skal få oss foreldre til å kjøpe diverse kostymer og accesoirer til våre håpefulle for at de skal gå på dørene og få godteri. Har en oppfatning om at mange ikke engang vet hvorfor de kler seg ut... Min tre åring fikk øynene opp for dette allerede i fjor. Men siden han var så liten var det lett å si at dette er noe de store barna kan være med på. Han aksepterte dette uten noe mer mas. Så jeg var fornøyd.

I år stiller saken seg litt annerledes. Vi er invitert til kusina mi på Halloweenfest. Vi skal spise middag først og barna skal i fellesskap kle seg ut og sminke seg for å gå en liten runde rundt i nabolaget. Jeg har fortsatt et håp om å klare å lure lillegutt unna "runden" på bygda. Han får litt godis i en pose fra meg + at vi ringer på hos mormor og morfar.
Men han skal få kle seg ut. Å det store ønsket er å få være heks. For det skal nemmelig tremenningen på snart 9 år være, og disse to er gjensidig opptatt av hverandre.

For å ikke støtte de aktørene som ønsker å selge alle de ferdiglagede kostymene har jeg bestemt meg for å lage selv til lillegutt. Så nå er jeg igang med å hekle heksehatt. Og når den er ferdig skal jeg hekle en liten kurv han kan ha godisen oppi. Han er kjempefornøyd med det og det gleder et mammahjerte. Oppskriftene fant jeg på Drops sine sider...

 
http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=0&d_id=779&lang=no

http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=0&d_id=780&lang=no

En annen greie som jeg kjenner mye på er at lillegutt får være med på ting litt for tidlig. I min bekjentskapskrets er det ikke mange barn på hans alder. De er gjerne litt større, og derfor blir han dratt med av de større barna. Det er jo jeg som skal sette grensene, og bestemme hva han kan og ikke kan. Og jeg tåler absolutt å ta kampene når han ikke blir fornøyd med mamsens "urettferdighet," og det blir som regel slik jeg vil. Men det er slik at som voksen så trenger man litt sosialt liv sammen med andre voksne, og siden de fleste jeg kjenner har større barn og barna ofte er involvert i de voksnes aktiviteter eller rettere sagt; vi voksne møtes i kraft av barnas aktiviteter, så blir det slik at jeg velger å la han delta til en hvis grad i slike aktiviteter. Jeg tror jeg kjenner ekstra mye på dette da jeg stort sett tilbringer kveldene hjemme. Siden jeg er alene om omsorgen kan jeg ikke bare stikke bort en tur. Derfor blir slike anledninger der barna også deltar viktige for meg.

Så i år henger vi oss på Halloween bølgen...

KNASK  ELLER   KNEP???

Søtt og godt...

Jeg er av de som ikke kan ha kaker og godsaker i huset for da blir de spist opp før noen kommer innom. Så her i gården liker vi at folk melder sin ankomst slik at vi får løpt bort til butikken for å kjøpe noe til kaffen. ( Det bakes nemmelig ikke i dette huset, men det skal det skrives om senere)

Jeg har et kakefat med glasslokk som jeg er så utrulig glad i. Syns det er fint også, så jeg liker å la det få stå framme på benken. Det ble litt stusslig å se på det uten deilige kaker inni, så jeg fant ut at jeg skulle hekle noen muffins og diverse godsaker og putte inni der. Ble ganske fornøyd om jeg skal si det selv... åsså slipper jeg å bli fristet til å gå å snavle og spise av det i tillegg!!

En stor muffins med glasur og "kirsebær" på toppen

En liten muffins med "strøssel"

Marsipanstang

Deilige jordbær!!

Alle godsakene på ett fat!!

med lokk...

Jeg har flere planer for dette fatet. Skal blant annet hekle et "kakestykke."

Men det blir en annen gang. Dessuten skal jeg lage flere jordbær slik at jeg kan ha de stående framme i en skål. Men dette blir til sommeren. Jordbær blir liksom sommerpynt synes jeg!!

Oppskriftene til disse hærlighetene kjøpte jeg på nett. http://www.knittingroom.no/butik/default.asp?

Garnet ble også kjøpt her. Det var små nusselige nøster på 10g som holdt akkurat til en muffins. (Candy heter det og kostet 8 kr pr stk.)

Veldig morsomt å gjøre disse små søte sakene.
De blir også fort ferdig, og det er en fordel for tiden kjenner jeg.

Ha en fin og kreativ Søndag!!

Vårt paradis.

Mine foreldre har bygd hytte som ble ferdig for et års tid siden. Dette har blitt vårt paradis på jord. Hit drar vi for å slappe av og kose oss ved sjøen. Siden vi bor i innlandet er sjøen en helt vidunderlig avveksling. Vi får et annet miljø, og kan utforske andre ting enn det vi gjør her hjemme.

Det er en to timer lang kjøretur fra der vi bor, men vi synes det går som en drøm nå når vi har blitt mer kjent på veiene. Så vi gleder oss masse til hver gang vi skal dit.
Legger ut noen bilder fra stedet vårt, slik at flere får se den nyyydelige naturen og utsikten i ytre namdal!!

Solnedgangen med utsikt mot vikna!!

Fjæra på Ramstad.

Hytta ligger på toppen over naustene i bakgrunnen!

Fyret ytterst på Abelvær.

 Her sitter vi på den ytterste nøgne ø...

Vi nyter utsikten mot stor havet og ser Nord- Gjæslingan

langt der ute et sted...

Den hvite prikken midt i bildet er et Cruiseskip på veg fra Rørvik og ut på det åpne havet!!

Oldemorruter...

Jeg er veldig glad i å ha noe å henge fingrene i om kveldene når lillegutt har lagt seg. Som alenemor så har jeg ikke muligheten til å farte rundt å være aktiv i lag og organisasjoner eller dra på vennebesøk på kveldene. Det er begrenset hvor mye barnevakt man har samvittighet til å ha. og også hvor mange barnevakter som finnes...
Derfor er det fint å ha diverse hobbyer å pusle med.

Nå for tiden har jeg et storprosjekt med å hekle oldemorruter til et stort pledd som skal dekorere en stor og svart sofa. Med en gutt på 3,5 år i huset fant jeg ut at en svart skinnsofa faktisk ville være det mest praktiske. Den er veldig "maskulin" synes jeg. Derfor ble det oldemorruter i rosa, grå, cerise og hvitt. Dette er er noe jeg pusler med innimellom alle andre prosjekter. Rutene går liksom av seg selv å hekle og er sånt jeg tar med meg bort, slik at jeg kan prate og hekle samtidig uten å bli helt "utkobla" på grunn av telling og mønsterlesing.

Jeg monterer lappene etterhvert. Det er nemmelig det mest kjedelige. Teppet vokser seg sakte større og større.

Her på landet har vi ikke det helt store utvalget på garn og farger, og det er ikke hver uke jeg tar turen inn til byen for å si det sånn. Så teppet blir heklet i Gjestal babyull og jeg bruker dobbel tråd. Det skal bli et godt og varmt teppe som skal brukes på kjølige høstkvelder foran TV'n med noe varmt i koppen og tente lys i de mørke krokene.

Ønsker alle en fin høstkveld!!

Veggord!

Jeg har fått sansen for disse små veggordene som kan klistres på vegger og møbler. Jeg synes de er dekorative samtidig som de kan være en "leveregel" for seg selv, eller rett og slett bare ønsker noen velkommen. Utfordringen er at det ikke må bli for mange av dem. Jeg har foreløpig to stykker, men har planer om flere etterhvert. Må bare bo meg skikkelig inn og få ting slik jeg ønsker, så skal de få komme på plass.

Begge to henger på kjøkkenet. Og er små gode ord å huske på i hverdagens kjas og mas...

Flytting!

I sommer fikk jeg endelig kjøpt meg egen bolig. Jeg hadde da leid et stort hus og skulle flytte inn i en liten leilighet. Alt for masse saker og ting skulle følge med på flyttelasset. Så det ble noen runder på fyllinga med gamle og slitne saker og ting. Mye fikk jeg gitt vekk, og takk for det. Liker ikke å kaste brukbare ting. Mye nytt ble kjøpt. Man må få ting som passer til det nye, samtidig som det er kjeeeeempe gøy med nye ting i nytt hjem.
Jeg fikk også pusset opp og endret på endel gamle ting. Salongbord og et mindre bord fikk noen strøk med maling, og vips så var det nye møbler.

Dette bordet var i utgangspunktet lutet furu. Den perioden er jeg veldig ferdig med, så bordet ble i sin tid beiset brunt. Den epoken er jeg også litt ferdig med, så nå er det hvitt som gjelder. Fargen heter Refleksjon, og er ikke heeelt hvit, men hvit likevel! Når jeg i tillegg byttet ut de originale treknottene med disse fine fra Lisbeth Dahl så ble jeg veldig fornøyd med bordet altså!

Bordet er lite og brukes til å vise fram noen av mine skatter. Nemmelig husengelen min som jeg fikk til bursdagen min for noen år siden. Den er søt og yndig, men samtidig synes jeg den har noe "rampete" over seg. I tillegg står kandelaberen min der. Den er i "børstet stål", og holder på de gammelrosa lysene jeg er så glad i for tiden.

Da er jeg igang!

Her kommer mitt første blogginnlegg!!
Dette blir spennende. Jeg er på ukjent mark kjenner jeg, men man lærer underveis.
Har "alenehelg" denne helgen, og får dermed frigjort litt tid til å gjøre ting for meg selv. Som alenemor er ikke det alltid så lett. For all del, jeg klager ikke. Jeg har værdens hærligste gutt, som beriker livet. Men han klarer også å strekke strikken, og gjør meg ganske så sliten innimellom. Tålmodighet er en dyd sies det, og jeg vet ikke om jeg har fått tildelt den dyden jeg...
Men de fleste dagene er alt bare en fryd og glede. Og disse "alenehelgene" blir et pusterom der man får være litt egoistisk og selvrealiserende.

Her er min sjarmør! En gutt full av sprell og morsomme påfunn.
Og det beste med "alenehelgene" er at jeg får kjenne på det at jeg savner gutten min. Så jeg gleder meg til i morgen ettermiddag da jeg kan hente han hjem igjen.